Regnskapsloven og skatteloven bygger på ulike prinsipper og regler. Derfor oppstår det ofte forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat. Slike forskjeller deles gjerne inn i midlertidige og permanente forskjeller.
Hva er permanente forskjeller?
En permanent forskjell er en forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi som ikke reverseres i senere år. Det innebærer at inntekter og kostnader kan behandles ulikt i regnskapet og skattemeldingen. Dette betyr at enkelte inntekter aldri blir skattepliktige, eller at enkelte kostnader aldri blir skattemessig fradragsberettigede.
Støtte i systemet
I vår løsning for årsavslutning støttes følgende permanente forskjeller:
Tillegg
Dette er kostnader som kostnadsføres i regnskapet, men som skattereglene ikke gir fradrag for. Vanlige eksempler er representasjon, kontingenter og gaver (utenfor fradragsreglene). Kostnaden reduserer regnskapsresultatet, men må legges tilbake ved beregning av skattemessig resultat. Siden kostnaden ikke gir fradrag verken i år eller senere, oppstår det en permanent forskjell.
Positiv skattekostnad er en kostnad regnskapsmessig, men den er ikke fradragsberettiget skattemessig. Forskjellen er permanent fordi skatt på overskudd ikke kan trekkes fra ved beregning av samme skatt. Positiv skattekostnad vises ikke i oversikten over permanente forskjeller i årsavslutningen i vår løsning.
Renter på fastsatt skatt/restskatt føres som rentekostnad i regnskapet, men gir normalt ikke skattemessig fradrag. Dermed blir skattemessig resultat høyere enn regnskapsmessig resultat. Ettersom forskjellen ikke reverseres i senere år, er dette en permanent forskjell.
I regnskapet inntektsføres en verdiøkning (tilbakeføring) når et finansprodukt stiger i verdi. Skattereglene følger ikke alltid slike løpende verdiendringer, særlig for produkter med særskilt skattemessig behandling. Hvis inntekten ikke er skattepliktig, oppstår en permanent forskjell fordi den regnskapsførte inntekten ikke får skatteeffekt.
I regnskapet kostnadsføres nedskrivingen når verdien faller. Skattemessig gis det ofte ikke fradrag for slike nedskrivinger (særlig for aksjer innen fritaksmetoden). Forskjellen er permanent fordi skattereglene ikke godkjenner kostnaden, verken nå eller senere.
Tapet føres som kostnad i regnskapet ved salg. For aksjer omfattet av fritaksmetoden er tap normalt ikke skattemessig fradragsberettiget. Det regnskapsmessige tapet legges til først til under denne posten. For finansprodukter som ikke er omfattet av fritaksmetoden trekkes tapet fra igjen under fradrag (Fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer og andre finansprodukter).
I regnskapet inntektsføres gevinst ved salg. Gevinsten for finansprodukter som er skattepliktige blir først trukket ut under fradrag (Regnskapsmessig gevinst ved realisasjon av aksjer og andre finansprodukter) og blir lagt til igjen under denne posten. Forskjellen er permanent fordi skattefritaket er varig og ikke reverseres senere.
Ubytte føres som en inntekt i regnskapet. Ubytte på finansprodukter som er skattepliktig blir først trukket ut under fradrag (Tilbakeføring av inntektsført utbytte) og blir lagt til igjen under denne posten.
Ubytte føres som en inntekt i regnskapet. Ubyttet blir tilbakeført under fradrag (Tilbakeføring av inntektsført utbytte). For finansprodukter som inngår under fritaksmetoden er hoveddelen av inntekten er skattefri, men skattereglene sier 3 % likevel skal inntektsføres. Det betyr at regnskap og skatt bevisst behandles ulikt etter en fast regel. Forskjellen er permanent fordi dette er en endelig skattemessig regel.
Fradrag
Utbytte er inntektsført i regnskapet, men kan skattemessig være helt eller delvis skattefritt etter fritaksmetoden. Da må den regnskapsførte inntekten trekkes ut. For skattepliktig utbytte blir utbytte lagt til igjen under tillegg (Skattepliktig utbytte på aksjer mv. inklusiv tillegg etter skatteloven §16-30 (5)) og for utbytte som inngår i fritaksmetoden blir 3 % lagt til (3% av netto skattefrie inntekter etter fritaksmetoden og 3% av utdeling fra selskap med deltakerfastsetting).
Konsernbidrag kan være resultatført regnskapsmessig, men skattemessig behandling følger egne regler og kan avvike fra regnskapet. Dersom regnskapsført konsernbidrag ikke får tilsvarende skattemessig virkning i samme form, oppstår en varig forskjell mellom regnskap og skatt.
Negativ skattekostnad påvirker regnskapsmessig resultat, men er ikke en skattemessig fradrags-/inntektspost i beregningen av skattegrunnlaget. Skattekostnad må derfor korrigeres i avstemmingen. Forskjellen er permanent fordi skattekostnad aldri blir en ordinær skattemessig resultatpost senere. Denne vises ikke i oversikten over permanente forskjeller i årsavslutningen i vår løsning.
Renteinntekt på tilbakebetalt skatt kan regnskapsmessig være finansinntekt, men behandles skattemessig særskilt og inngår ikke nødvendigvis som ordinær skattepliktig inntekt. Når den holdes utenfor skattegrunnlaget, må den trekkes ut. Forskjellen er permanent fordi avviket ikke skyldes periodisering, men skattemessig særbehandling.
Regnskapet kan resultatføre verdiøkning løpende ved måling til virkelig verdi. Skattereglene følger ikke alltid slike verdiendringer, særlig for aksjer innen fritaksmetoden. Hvis verdiøkningen ikke er skattepliktig, oppstår en permanent forskjell fordi den regnskapsmessige inntekten ikke får skatteeffekt.
Når en tidligere nedskriving reverseres, blir det regnskapsmessig en inntekt i år. Hvis den opprinnelige nedskrivingen gjaldt aksjer som skattemessig ikke gir fradrag (typisk fritaksmetoden), vil heller ikke reverseringen normalt være skattepliktig. Forskjellen er permanent fordi både nedskriving og reversering ligger utenfor skattemessig resultat.
Gevinsten inntektsføres i regnskapet ved salg. Den regnskapsmessige gevinsten trekkes ut. For aksjer omfattet av fritaksmetoden er gevinst som hovedregel skattefri. For skattepliktig gevinst (ikke omfattet av fritaksmetoden) blir gevinsten lagt til igjen under tillegg (Skattepliktig gevinst ved realisasjon av aksjer og andre finansprodukter).
I regnskapet kostnadsføres tap ved salg. Tapet for finansprodukter som er skattepliktige blir først lagt til under tillegg (Regnskapsmessig tap ved realisasjon av aksjer og andre finansprodukter) og trekkes ut under denne posten. Forskjellen er permanent fordi skattefritaket er varig og ikke reverseres senere.
Hvis emisjons- og stiftelseskostnader er bokført på konto 2036, er det ikke en kostnad i regnskapet, men skattemessig er det fradrag for denne kostnaden. Den blir derfor trukket ut her.