I denne artikkelen forklarer vi hvordan aksjer vurderes i regnskapet for regnskapspliktige foretak, for eksempel aksjeselskaper og enkeltpersonforetak som har regnskapsplikt. Hvordan aksjene vurderes, avhenger først og fremst av om de klassifiseres som anleggsmidler eller omløpsmidler. Klassifiseringen har betydning for hvilken verdi aksjene skal balanseføres til, og hvordan verdiendringer skal behandles i regnskapet.
Hva betyr regnskapsmessig vurdering av aksjer?
Regnskapsmessig vurdering av aksjer handler om hvilken verdi aksjene skal føres med i regnskapet. Før aksjene kan vurderes, må det avklares hvordan de klassifiseres. Klassifiseringen bygger blant annet på formålet med investeringen, for eksempel om aksjene er ment for varig eie eller videresalg. Du kan lese mer om klassifisering her.
Hva er anskaffelseskost?
Anskaffelseskost er det beløpet selskapet betalte for aksjene da de ble kjøpt. Dette danner utgangspunktet for den regnskapsmessige vurderingen av aksjene. I tillegg til selve kjøpesummen kan direkte utgifter knyttet til kjøpet inngå i anskaffelseskost.
Anskaffelseskost kan normalt dokumenteres med kjøpsbilag, sluttsedler, VPS-utskrifter, kontoutskrifter, årsoppgaver eller rapporter fra kapitalforvalter.
For aksjer som klassifiseres som anleggsmidler, er anskaffelseskost hovedregelen for verdifastsettelsen. Dersom selskapet har kjøpt aksjer i samme selskap innenfor samme aksjeklasse på ulike tidspunkter, beregnes anskaffelseskost normalt som gjennomsnittlig anskaffelseskost. Denne kostprisen brukes deretter som grunnlag ved vurderingen mot virkelig verdi.
Små foretak kan i enkelte tilfeller bruke FIFO-prinsippet som en forenkling. FIFO betyr «først inn, først ut», og innebærer at aksjene som ble kjøpt først, anses som solgt først.
Hva er virkelig verdi?
Virkelig verdi er et uttrykk for den verdien aksjene kan omsettes for på balansedagen. For børsnoterte aksjer vil virkelig verdi normalt ta utgangspunkt i aksjekursen på balansedagen multiplisert med antall aksjer selskapet eier.
Aksjekursen kan vanligvis finnes på børsens nettsider, i VPS-utskrifter, årsoppgaver eller rapporter fra kapitalforvalter. Vurderingen gjøres ofte i forbindelse med årsavslutningen.
Hva er laveste verdis prinsipp?
Laveste verdis prinsipp betyr at aksjen skal vurderes etter den laveste verdien av anskaffelseskost og virkelig verdi. Dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost, må verdien nedskrives i regnskapet. Hvis virkelig verdi er høyere enn anskaffelseskost, skal aksjene som hovedregel ikke skrives opp. Da blir aksjene stående til anskaffelseskost i regnskapet.
Når må aksjer nedskrives?
Nedskriving betyr at aksjene settes ned i verdi i regnskapet. Dette kan være aktuelt når verdien på aksjene har falt etter at de ble kjøpt.
Om aksjene må nedskrives, avhenger av hvordan de er klassifisert. For aksjer som er anleggsmidler, skal det vurderes om verdifallet ikke er forbigående. Dersom verdifallet ikke anses forbigående, skal aksjene nedskrives.
For aksjer som er omløpsmidler, er vurderingen annerledes. Disse vurderes normalt etter laveste verdis prinsipp. Det betyr at aksjene skal nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost.
Hvordan vurderes aksjer som er anleggsmidler?
Aksjer som klassifiseres som anleggsmidler, er normalt langsiktige investeringer. Slike aksjer vurderes som hovedregel til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi er lavere enn bokført verdi, og verdifallet ikke anses forbigående, må aksjene nedskrives.
Ved årsavslutningen bør selskapet vurdere om aksjene har falt i verdi. Vurderingen kan blant annet baseres på selskapets egenkapital, eventuelle merverdier, markedsverdi og forventet fremtidig inntjening.
Dersom virkelig verdi senere øker igjen, skal tidligere nedskriving som hovedregel reverseres.
Hvordan vurderes aksjer som er finansielle omløpsmidler?
Aksjer som klassifiseres som finansielle omløpsmidler, er normalt kortsiktige investeringer. Dette kan for eksempel være aksjer som er kjøpt med sikte på kortsiktig plassering, gevinstrealisering eller videresalg.
Slike aksjer vurderes som hovedregel til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det betyr at aksjene må nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi senere øker igjen, skal tidligere nedskriving som hovedregel reverseres.
Børsnoterte aksjer vil ofte klassifiseres som omløpsmidler dersom de er anskaffet med sikte på kortsiktig plassering eller videresalg. Dersom aksjene er kjøpt med formål om varig eie, kan de likevel klassifiseres som anleggsmidler.
Hvordan vurderes markedsbaserte finansielle omløpsmidler?
Finansielle omløpsmidler, for eksempel aksjer, regnes som markedsbaserte finansielle omløpsmidler når de oppfyller følgende kriterier:
- er klassifisert som omløpsmiddel
- inngår i en handelsportefølje med tanke på videresalg
- omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet
- har god eierspredning og likviditet
Slike eiendeler skal som hovedregel vurderes til virkelig verdi. Det betyr at verdien i regnskapet normalt justeres opp og ned når markedsverdien endrer seg.
Små foretak kan som en forenkling velge å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter laveste verdis prinsipp, altså til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Hvordan dokumenteres verdien av aksjer i regnskapet?
Ved årsavslutningen må balanseførte aksjer dokumenteres som en del av dokumentasjonen av balansepostene. For børsnoterte aksjer kan verdien normalt dokumenteres med årsoppgaver, VPS-utskrifter eller rapporter fra kapitalforvalter.
For unoterte aksjer bør det foreligge en skriftlig vurdering av verdien. Vurderingen kan for eksempel ta utgangspunkt i selskapets regnskap, egenkapital, kjente merverdier, markedsverdi og forventet fremtidig inntjening.
Dokumentasjonen bør vise hvilke aksjer selskapet eier, anskaffelseskost, bokført verdi ved årsslutt og hvilken vurdering som er gjort ved en eventuell verdinedgang.
Oppsummering av hovedreglene
Tabellen under oppsummerer hovedprinsippene for hvordan aksjer vurderes i regnskapet. Vurderingen avhenger av om aksjene er klassifisert som anleggsmidler, finansielle omløpsmidler eller markedsbaserte finansielle omløpsmidler.
