Eier du fond privat eller gjennom enkeltpersonforetak, skal fondene som hovedregel tas med i skattemeldingen. I denne artikkelen forklarer vi hvordan fond vurderes som formue, hvordan gevinst, tap og utdelinger behandles, og hva du bør kontrollere før skattemeldingen leveres.
For enkeltpersonforetak gjelder i praksis de samme skattereglene som for privatpersoner, fordi innehaveren og enkeltpersonforetaket skattemessig behandles samlet. Fritaksmetoden gjelder ikke for personlige skattytere, og dermed heller ikke for innehavere av enkeltpersonforetak.
Hvordan vurderes fond i skattemeldingen?
Fond kan påvirke skattemeldingen på flere måter. De kan inngå i formuen din, og de kan gi gevinst, tap eller utdelinger.
Mange fondsopplysninger kommer automatisk inn i skattemeldingen fra banker, fondsleverandører eller andre finansinstitusjoner. Virksomheter som selger verdipapirfond skal rapportere opplysninger om kundenes formue, gevinst, tap og avkastning til Skatteetaten. Opplysningene brukes som grunnlag for den forhåndsutfylte skattemeldingen.
Det betyr likevel ikke at skattemeldingen er ferdig kontrollert. Har du eid fond i løpet av året, bør du kontrollere at opplysningene som er forhåndsutfylt faktisk stemmer. Dersom tallene mangler eller ikke stemmer, må du selv endre skattemeldingen før levering.
Hva betyr skattemessig verdi av fond?
Skattemessig verdi av fond er den verdien fondsandelene settes til i skattemeldingen. Verdien brukes ved beregning av formue og eventuell formuesskatt.
For fond tar formuesverdien normalt utgangspunkt i verdien av fondsandelene ved årsskiftet. Dette beregnes gjerne ut fra antall fondsandeler multiplisert med kurs eller verdi per andel ved utgangen av året.
Den skattemessige verdien er ikke nødvendigvis det samme som det du betalte for fondet. For skatteformål fastsettes verdien etter egne regler. Fondet kan derfor ha én verdi i markedet, én verdi i regnskapet og en annen verdi i skattemeldingen.
Hva er formuesverdi?
Formuesverdi er den skattemessige verdien som gjelder formue. Når du eier fondsandeler ved utgangen av året, skal verdien av fondene inngå i den samlede formuen din i skattemeldingen.
For fond er formuesverdien først og fremst relevant ved beregning av skattepliktig nettoformue og eventuell formuesskatt. Nettoformuen beregnes ved at skattemessige verdier av eiendeler, som bankinnskudd, aksjer, fond og andre investeringer, reduseres med gjeld.
Det er viktig å skille mellom formuesverdi og inntekt fra fond. Formuesverdien gjelder fondsandelene du fortsatt eier ved årsslutt. Gevinst, tap og utdelinger behandles i egne poster i skattemeldingen.
Aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond
Fond kan investere i ulike typer verdipapirer. Noen fond investerer hovedsakelig i aksjer, mens andre investerer i rentepapirer. Kombinasjonsfond investerer vanligvis i en blanding av aksjer og renter.
Dette har betydning for hvordan gevinst, tap og utdelinger beskattes. For verdipapirfond skilles det mellom aksjedel og rentedel. Aksjedelen behandles etter reglene for aksjeinntekter, mens rentedelen behandles som renteinntekt eller annen kapitalinntekt.
For kombinasjonsfond må gevinst, tap og utdelinger normalt fordeles mellom en aksjedel og en rentedel. Fordelingen avhenger av aksjeandelen i fondet.
Hva er 80/20-regelen?
For verdipapirfond brukes det egne sjablongregler basert på aksjeandelen i fondet.
Dersom aksjeandelen i fondet ved inntektsårets begynnelse er over 80 prosent, behandles utdelinger normalt som aksjeutbytte. Dersom aksjeandelen ved inntektsårets begynnelse er under 20 prosent, behandles utdelinger normalt som renteinntekt. Dersom aksjeandelen ligger mellom 20 og 80 prosent, splittes utdelingen mellom en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som renteinntekt.
Dette er særlig viktig for kombinasjonsfond, fordi slike fond kan bestå av både aksjer og rentepapirer.
Hva er verdsettingsrabatt?
Fond kan omfattes av verdsettingsrabatt, avhengig av hva fondet investerer i. Verdsettingsrabatt betyr at enkelte eiendeler ikke inngår med full verdi i grunnlaget for formuesskatt.
For fond vil rabatten normalt avhenge av fondets aksjeandel. Fond som har en aksjedel, kan derfor få verdsettingsrabatt på den delen av fondet som knytter seg til aksjer. Verdsettingsrabatt vil derfor normalt være mest relevant for aksjefondsandeler eller aksjedelen av fondet. Skatteetaten viser for eksempel til aksjefondsandel som verdsettes til 80 prosent ved formuesfastsettingen etter dagens regler.
Verdsettingsrabatten beregnes normalt automatisk, og du skal derfor som hovedregel ikke redusere fondsverdien selv i skattemeldingen.
Gevinst, tap og utdelinger fra fond
Dersom du selger fondsandeler, kan du få en skattepliktig gevinst eller et fradragsberettiget tap. Gevinst eller tap beregnes som forskjellen mellom salgsverdien og inngangsverdien, justert for eventuelle skattemessige forhold.
Fond kan også gi utdelinger. Utdelinger fra fond kan behandles skattemessig forskjellig avhengig av om utdelingen knytter seg til aksjedel eller rentedel.
Ved salg av fondsandeler i kombinasjonsfond beregnes aksjedelen normalt ut fra gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret og salgsåret.
Hva er skjermingsfradrag?
Skjermingsfradrag gjelder for aksjeinntekter. For fond betyr det at skjermingsfradrag kan være aktuelt for den delen av fondet som behandles som aksjeinntekt, for eksempel aksjefond eller aksjedelen i et kombinasjonsfond. Rentedelen gir normalt ikke rett til skjermingsfradrag.
Fond på aksjesparekonto
Dersom fondene står på en aksjesparekonto, gjelder egne regler. På en aksjesparekonto kan du ha aksjefond hjemmehørende i EØS. Med aksjefond menes i denne sammenhengen verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel ved inntektsårets begynnelse.
Innenfor aksjesparekonto kan du kjøpe og selge aksjefond uten at gevinst beskattes løpende. Beskatning skjer først når du tar ut mer enn det du har satt inn på kontoen, etter fradrag for eventuelt skjermingsfradrag.
Det er likevel viktig å kontrollere at opplysningene om aksjesparekontoen er riktig forhåndsutfylt i skattemeldingen.
Utenlandske fond
Har du utenlandske fond, bør du kontrollere ekstra nøye at opplysningene er med i skattemeldingen. Dette kan for eksempel gjelde formuesverdi, gevinst, tap eller utdelinger fra fondet.
Dersom utenlandske fond ikke er forhåndsutfylt, må du selv sørge for at riktige opplysninger tas med i skattemeldingen.
Hva bør kontrolleres?
Før skattemeldingen leveres, bør du særlig kontrollere:
- om fondene du eier ved årsslutt er kommet med
- om antall fondsandeler stemmer
- om formuesverdien virker riktig
- om gevinst eller tap ved salg er riktig ført
- om utdelinger fra fond er tatt med
- om fond på aksjesparekonto er riktig behandlet
- om utenlandske fond er tatt med
- om verdsettingsrabatt er håndtert riktig
- om opplysningene stemmer med årsoppgave eller rapport fra banken, fondsleverandøren eller kapitalforvalteren
- om eventuelle feil må rettes direkte i skattemeldingen