Når et selskap eier eiendeler, må de klassifiseres riktig i balansen. Eiendeler deles normalt inn i anleggsmidler og omløpsmidler. Forskjellen handler først og fremst om eiendelen er ment for varig eie eller bruk, eller om den skal selges, brukes opp eller gjøres om til kontanter innen kort tid.
I denne artikkelen forklarer vi hva anleggsmidler og omløpsmidler er, hva som skiller dem fra hverandre, og hvorfor klassifiseringen er viktig.
Hva er eiendeler?
Eiendeler er verdier selskapet eier eller kontrollerer, og som har økonomisk verdi for selskapet. Dette kan for eksempel være bankinnskudd, kundefordringer, varelager, maskiner, biler, aksjer, fond, eller eiendom.
Eiendelene vises i balansen, og deles normalt inn i anleggsmidler og omløpsmidler.
Hva er anleggsmidler?
Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk. Det betyr at selskapet normalt skal bruke eller eie eiendelen over lengre tid.
Anleggsmidler deles inn i varige driftsmidler, finansielle anleggsmidler og immaterielle eiendeler.
Varige driftsmidler er eiendeler som selskapet bruker i virksomheten over tid, for eksempel maskiner, biler, inventar og bygninger. Finansielle anleggsmidler kan være langsiktige aksje- eller fondsinvesteringer. Immaterielle eiendeler er ikke-fysiske eiendeler som forskning og utvikling, lisenser, patenter og varemerker.
Ikke alle anleggsmidler avskrives. Driftsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives normalt over tid, for eksempel maskiner, biler og inventar. Eiendeler som ikke taper seg i verdi på samme måte, for eksempel tomter, avskrives normalt ikke. Finansielle anleggsmidler, som aksjer og fond, avskrives normalt heller ikke, men må vurderes for nedskriving dersom verdien faller.
Hva er omløpsmidler?
Omløpsmidler er eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk. Dette er normalt eiendeler som skal selges, brukes opp eller gjøres om til kontanter innen kort tid.
Eksempler på omløpsmidler kan være:
- bankinnskudd
- kundefordringer
- varelager
- kortsiktige aksjeinvesteringer
- kortsiktige fondsinvesteringer
- forskuddsbetalte kostnader
Mange omløpsmidler inngår i selskapets varekretsløp. Det betyr at de normalt skal selges, brukes opp eller gjøres om til penger som en del av den løpende driften. Varer på lager, kundefordringer og bankinnskudd er derfor typiske omløpsmidler.
Omløpsmidler er ofte viktige for selskapets likviditet, men det betyr ikke at alle omløpsmidler enkelt kan gjøres om til kontanter. For eksempel kan varelager være vanskelig å selge, og kundefordringer kan være usikre.
Hva avgjør klassifiseringen?
Det viktigste er formålet med eiendelen. Det som er avgjørende for klassifiseringen er om eiendelen er ment for varig eie eller bruk, eller om den er ment for salg, forbruk eller kortsiktig realisasjon.
En eiendel kan klassifiseres ulikt avhengig av hvordan selskapet skal bruke den.
Eksempler kan være:
- En bil som brukes i selskapets drift er normalt et anleggsmiddel.
- Aksjer kjøpt for langsiktig eie er normalt finansielle anleggsmidler.
- Aksjer kjøpt for kortsiktig plassering eller videresalg er normalt finansielle omløpsmidler.
- Varer kjøpt inn for videresalg er normalt varelager og dermed omløpsmidler.
Hvorfor er riktig klassifisering viktig?
Riktig klassifisering er viktig fordi det påvirker hvor eiendelen vises i balansen, og hvilke vurderingsregler som gjelder. Anleggsmidler og omløpsmidler vurderes ikke alltid på samme måte.
Anleggsmidler vurderes som hovedregel til anskaffelseskost. Dersom anleggsmiddelet har begrenset økonomisk levetid, skal verdien normalt fordeles over levetiden gjennom avskrivninger. Dersom verdien faller, må selskapet vurdere om verdifallet er forbigående eller ikke. Dersom verdifallet ikke anses forbigående, skal eiendelen normalt nedskrives.
Omløpsmidler vurderes som hovedregel til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det betyr at selskapet må sammenligne hva eiendelen kostet, og hva den er verdt ved årsslutt. Dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost, må eiendelen normalt skrives ned. Dersom virkelig verdi er høyere enn anskaffelseskost, skal eiendelen som hovedregel ikke skrives opp.
Feil klassifisering kan gi feil presentasjon av selskapets økonomi, for eksempel om eiendelen skal avskrives, og hvordan verdifall skal behandles.