Når en arbeidsgiver betaler telefon eller bredbånd som den ansatte også kan bruke privat, får den ansatte en fordel. Fordelen er som hovedregel skattepliktig og må behandles gjennom lønn.
I denne artikkelen ser vi på hva fri telefon og bredbånd betyr, når fordelen blir skattepliktig, hvordan den beregnes, og hva arbeidsgiveren må gjøre.
Hva betyr fri telefon og bredbånd?
Fri telefon og bredbånd betyr at arbeidsgiveren helt eller delvis dekker kostnader til elektroniske kommunikasjonstjenester for den ansatte.
Dette kan for eksempel være:
- mobilabonnement
- bredbånd hjemme
- fasttelefon
- andre tjenester som gir tilgang til telefon eller internett
Slike tjenester kalles ofte EK-tjenester, som er en forkortelse for elektroniske kommunikasjonstjenester.
Arbeidsgiveren kan enten stå som abonnent og betale regningen direkte, eller refundere utgifter til et abonnement som står i den ansattes navn
Når blir telefon og bredbånd skattepliktig?
Reglene for fri telefon og bredbånd gjelder når den ansatte har behov for tjenesten i arbeidet. Hvis arbeidsgiveren dekker telefon eller bredbånd uten at den ansatte har et tjenstlig behov, skal verdien som hovedregel skattlegges fullt ut.
Fordelen blir som hovedregel skattepliktig når den ansatte kan bruke telefonen eller bredbåndet privat utenfor den vanlige arbeidssituasjonen.
Hvis den ansatte tar med arbeidsgiverens mobiltelefon hjem etter jobb, regnes det normalt som at den ansatte har mulighet til å bruke telefonen privat. Dette gjelder selv om telefonen hovedsakelig brukes i arbeidet.
Det samme gjelder hvis arbeidsgiveren betaler bredbåndet hjemme hos den ansatte.
Den ansatte skattlegges ikke for det arbeidsgiveren faktisk betaler, men etter egne regler for fri telefon og bredbånd.
Hvordan fordelen beregnes, avhenger av om arbeidsgiveren eller den ansatte står som abonnent.
Hvordan beregnes den skattepliktige fordelen?
Beregningen avhenger av hvem som står som abonnent.
Arbeidsgiveren står som abonnent
Hvis abonnementet står i arbeidsgiverens navn, regnes dette som en naturalytelse.
Den skattepliktige fordelen er 366 kroner for hver hele eller påbegynte måned den ansatte har tjenesten tilgjengelig. Maksimal skattepliktig fordel er 4 392 kroner per år.
Beløpet er det samme uavhengig av hva abonnementet faktisk koster.
Den ansatte står som abonnent
Hvis abonnementet står i den ansattes navn og arbeidsgiveren refunderer kostnaden, regnes dekningen som en utgiftsgodtgjørelse.
Den skattepliktige fordelen tilsvarer det beløpet arbeidsgiveren faktisk dekker, begrenset til maksimalt 4 392 kroner per år.
Hvis arbeidsgiveren for eksempel refunderer 300 kroner per måned, blir den ansatte skattlagt for 300 kroner per måned frem til den årlige grensen eventuelt er nådd.
Hva hvis arbeidsgiveren dekker flere tjenester?
Den ansatte får ikke ett skattepliktig beløp for telefon og ett nytt beløp for bredbånd. Den maksimale skattepliktige fordelen er samlet 4 392 kroner per år, uavhengig av hvor mange EK-tjenester arbeidsgiveren dekker.
Når blir det ikke beregnet skattepliktig fordel?
Det skal normalt ikke beregnes skattepliktig fordel hvis telefonen ligger igjen på arbeidsplassen hver dag og ikke er tilgjengelig for privat bruk.
Sporadisk adgang til privat bruk kan også være skattefri. Dette forutsetter at den private bruken ikke overstiger:
- ikke mer enn 14 dager i løpet av en periode på 30 dager
- ikke mer enn totalt 30 dager i løpet av året
Begge grensene må være oppfylt for at den sporadiske tilgangen skal være skattefri. Blir en av grensene overskredet, skal fordelen normalt behandles som skattepliktig.
Hva må arbeidsgiveren gjøre?
Når fri telefon eller bredbånd er skattepliktig, må arbeidsgiveren:
- registrere fordelen gjennom lønn
- ta fordelen med i grunnlaget for forskuddstrekk
- beregne arbeidsgiveravgift
- rapportere fordelen i a-meldingen
Hvis arbeidsgiveren står som abonnent, rapporteres fordelen som elektronisk kommunikasjon – naturalytelse.
Hvis den ansatte står som abonnent og får utgiftene refundert, rapporteres beløpet som elektronisk kommunikasjon – utgiftsgodtgjørelse.
Hva gjelder for enkeltpersonforetak?
Innehaveren av et enkeltpersonforetak regnes ikke som ansatt i sitt eget foretak. Telefon og bredbånd til innehaveren skal derfor ikke behandles som en naturalytelse gjennom lønn.
Foretaket kan føre dokumenterte kostnader til telefon og bredbånd som brukes i virksomheten. Kostnadene føres først i regnskapet. Dersom tjenestene også brukes privat, tilbakeføres den private bruken med et inntektstillegg på inntil 4 392 kroner per år. Hvis de samlede kostnadene er lavere enn 4 392 kroner, blir inntektstillegget lik de faktiske kostnadene.