I regnskapet skiller man ofte mellom materielle og immaterielle eiendeler. Materielle eiendeler er fysiske eiendeler, som maskiner, biler, inventar og utstyr. Immaterielle eiendeler er derimot eiendeler som ikke er fysiske, men som likevel kan ha verdi for selskapet.
I denne artikkelen ser vi på hva immaterielle eiendeler er, vanlige eksempler og når noe kan føres som en immateriell eiendel i regnskapet.
Hva betyr immateriell eiendel?
En immateriell eiendel er en eiendel uten fysisk form. Det betyr at selskapet ikke kan “ta og føle på” eiendelen, slik man kan med en bil eller en datamaskin.
Selv om eiendelen ikke er fysisk, kan den likevel ha verdi for selskapet. Det kan for eksempel være fordi den gir selskapet rettigheter, inntektsmuligheter eller fordeler over tid.
En enkel huskeregel er:
Materiell eiendel = noe fysisk selskapet eier
Immateriell eiendel = en verdi eller rettighet selskapet har
Eksempler på immaterielle eiendeler
Vanlige eksempler på immaterielle eiendeler er:
- Goodwill
- Patenter
- Varemerker
- Lisenser
- Konsesjoner
- Rettigheter
- Balanseførte utviklingskostnader, for eksempel egenutviklet programvare
Når kan immaterielle eiendeler balanseføres?
Ikke alle utgifter til noe “ikke-fysisk” kan føres som en immateriell eiendel i balansen. For at en immateriell eiendel skal kunne balanseføres, må flere krav normalt være oppfylt.
Den immaterielle eiendelen må normalt være identifiserbar og noe selskapet har kontroll over. Det betyr at eiendelen må kunne skilles ut eller beskrives tydelig, og at selskapet har rett til å bruke verdien.
I tillegg må disse kravene normalt være oppfylt:
- Det må være sannsynlig at eiendelen vil gi økonomisk verdi til selskapet i fremtiden.
- Anskaffelseskostnaden må kunne måles på en pålitelig måte.
Anskaffelseskostnaden er det selskapet har betalt eller brukt på å skaffe eiendelen. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis selskapet kjøper et patent, en lisens eller en rettighet fra et annet selskap.
Hvis kravene er oppfylt, kan eiendelen føres i balansen. Da blir beløpet vanligvis kostnadsført over tid gjennom avskrivninger, i stedet for at hele beløpet kostnadsføres direkte i resultatregnskapet. Om noe skal balanseføres eller kostnadsføres, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Aktivering eller kostnadsføring?
Et viktig spørsmål er om utgiften skal aktiveres i balansen eller kostnadsføres med en gang.
Hvis selskapet kjøper eller utvikler noe som skal gi verdi over flere år, og kravene for balanseføring er oppfylt, kan det være aktuelt å aktivere beløpet som en immateriell eiendel.
Hvis utgiften derimot gjelder vanlig drift, vedlikehold eller noe som ikke gir en varig verdi, skal den normalt kostnadsføres med en gang.
Et eksempel kan være at et selskap betaler for et vanlig månedlig programvareabonnement. Dette er normalt en løpende kostnad. Hvis selskapet derimot kjøper eller utvikler et eget system som skal brukes over flere år, kan det være aktuelt å vurdere om kostnaden skal aktiveres som en immateriell eiendel.
Vær også oppmerksom på at utgifter til forskning og utvikling må vurderes særskilt. Utgifter til forskning skal normalt kostnadsføres, mens utviklingskostnader i noen tilfeller kan balanseføres dersom kravene er oppfylt.
Relevante artikler
Anleggsmidler og omløpsmidler: Hva er forskjellen?
Aktivering eller kostnadsføring av driftsmidler