Når en ansatt kan bruke arbeidsgiverens bil privat, får den ansatte en fordel som kalles fri bil eller firmabil. Fordelen er som hovedregel skattepliktig og må behandles gjennom lønn.
I denne artikkelen ser vi på hva fri bil betyr, når fordelen blir skattepliktig, hvordan den beregnes, og hva arbeidsgiveren må gjøre.
Hva betyr fri bil?
Fri bil betyr at en ansatt får bruke en bil som arbeidsgiveren eier, leier eller leaser, til private formål.
Privat bruk kan for eksempel være:
- kjøring mellom hjemmet og et fast arbeidssted
- kjøring til butikken, hytta eller fritidsaktiviteter
- bruk av bilen på ferie eller andre private reiser
Kjøring i forbindelse med arbeidsoppdrag regnes derimot vanligvis som yrkeskjøring.
Når bilen stilles til disposisjon for privat bruk, regnes dette som en naturalytelse. Det betyr at den ansatte mottar en fordel som ikke utbetales i penger, men som likevel skal behandles som lønn.
Sporadisk privat bruk
Helt sporadisk privat bruk av arbeidsgiverens bil kan være skattefri.
Bruken regnes som sporadisk når den private bruken:
- ikke overstiger 10 kalenderdager i løpet av året, og
- ikke overstiger 1 000 kilometer samlet i løpet av året
Begge vilkårene må være oppfylt. Hvis den ansatte overskrider én av grensene, skal fordelen som hovedregel beskattes etter de vanlige reglene for fri bil.
Hver påbegynte dag den ansatte låner bilen til privat bruk, teller som én dag. Dagen teller selv om bilen står parkert hele eller deler av dagen.
Hvordan beregnes fordelen?
Fordelen beregnes som hovedregel ut fra bilens listepris som ny, inkludert ekstrautstyr. Det er derfor ikke nødvendigvis beløpet arbeidsgiveren faktisk betalte for bilen, som brukes i beregningen.
For 2026 beregnes fordelen slik:
- Finn bilens listepris som ny her. Bruk listeprisen på tidspunktet bilen ble førstegangsregistrert, og legg til importørens listepris for ekstrautstyr.
-
Vurder om listeprisen skal reduseres. Beregningsgrunnlaget settes til 75 prosent av listeprisen dersom:
- bilen er eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret, eller
- den ansatte dokumenterer med elektronisk kjørebok at yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer i løpet av året
Hvis begge vilkårene er oppfylt, brukes 56,25 prosent av listeprisen.
3. Beregn den årlige fordelen. Beregn 30 prosent av grunnlaget opptil 370 300 kroner. Av den delen som eventuelt overstiger 370 300 kroner, beregnes 20 prosent. Legg deretter beløpene sammen.
4. Beregn den årlige fordelen. Beregn 30 prosent av grunnlaget opptil 370 300 kroner. Av den delen som eventuelt overstiger 370 300 kroner, beregnes 20 prosent. Legg deretter beløpene sammen.
Den månedlige fordelen registreres gjennom lønn som en naturalytelse. Beløpet trekkes ikke direkte fra lønnen til den ansatte, men legges til den skattepliktige lønnen.
Den ansatte betaler dermed skatt av fordelen, ikke hele det beregnede beløpet.
De samme beregningsreglene gjelder for elbiler og biler med forbrenningsmotor.
Les mer på Skatteetatens sider her.
Eksempel på beregning
En bil har en listepris som ny på 500 000 kroner, inkludert ekstrautstyr.
Fordelen beregnes slik:
30 prosent av 370 300 kroner:
370 300 kroner × 30 prosent = 111 090 kroner
Den delen av listeprisen som overstiger grensen:
500 000 kroner − 370 300 kroner = 129 700 kroner
20 prosent av det overskytende beløpet:
129 700 kroner × 20 prosent = 25 940 kroner
Den samlede skattepliktige fordelen blir:
111 090 kroner + 25 940 kroner = 137 030 kroner per år
Den månedlige fordelen blir:
137 030 kroner ÷ 12 = omtrent 11 419 kroner per måned
Det betyr ikke at den ansatte skal betale 11 419 kroner til arbeidsgiveren. Beløpet legges til den skattepliktige lønnen, slik at det beregnes forskuddstrekk av fordelen.
Hva må arbeidsgiveren gjøre?
Arbeidsgiveren må beregne den skattepliktige fordelen og registrere den gjennom lønn.
Fordelen skal:
- rapporteres som naturalytelse i a-meldingen
- tas med som grunnlag for forskuddstrekk
- tas med i grunnlaget for arbeidsgiveravgift
Bilens listepris og registreringsnummer skal også rapporteres. Fordelen skal rapporteres hver måned bilen har stått til disposisjon for den ansatte.
Merk at det finnes egne regler for blant annet varebiler i klasse 2 og mindre lastebiler. Disse reglene er ikke omtalt nærmere i denne artikkelen.
Gjelder reglene for enkeltpersonforetak?
Innehaveren av et enkeltpersonforetak regnes ikke som ansatt i sitt eget foretak. Privat bruk av bil skal derfor ikke behandles som fri bil gjennom lønn for innehaveren.
Innehaveren må i stedet følge reglene for bruk av bil i næring. Hvordan bilen behandles, avhenger blant annet av hvor mye den brukes i næringen, og om den regnes som privatbil eller yrkesbil.
Et enkeltpersonforetak kan likevel ha ansatte som får bruke foretakets bil privat. Da skal fordelen behandles som fri bil gjennom lønn.