Hva er valutatap og valutagevinst?

Når et selskap kjøper eller selger varer og tjenester i utenlandsk valuta, må beløpet bokføres i norske kroner. Siden valutakursen kan endre seg, kan beløpet i norske kroner bli annerledes når fakturaen betales enn da fakturaen først ble bokført.

Forskjellen som oppstår kalles valutagevinst eller valutatap. Dette omtales også som agio og disagio.

Hva er valutagevinst og valutatap?

Valutagevinst og valutatap oppstår når kursen på den utenlandske valutaen har endret seg fra fakturaen ble bokført til den betales.

Dette kan skje både når selskapet sender en salgsfaktura til en kunde i utlandet, og når selskapet mottar en leverandørfaktura fra utlandet.

Ved salg oppstår det en valutagevinst dersom selskapet mottar mer i norske kroner enn det fakturaen opprinnelig ble bokført med. Dersom selskapet mottar mindre, oppstår det et valutatap.

Ved kjøp blir det motsatt. Dersom selskapet må betale mer i norske kroner enn det leverandørfakturaen opprinnelig ble bokført med, oppstår det et valutatap. Dersom selskapet betaler mindre, oppstår det en valutagevinst.

For eksempel kan en salgsfaktura være bokført til 10 000 kroner. Hvis kunden betaler senere og innbetalingen tilsvarer 10 200 kroner, har selskapet fått en valutagevinst på 200 kroner. Hvis innbetalingen i stedet tilsvarer 9 800 kroner, har selskapet fått et valutatap på 200 kroner.

Valutadifferanse eller bankgebyr?

Det er viktig å skille mellom valutadifferanse og bankgebyr.

En valutadifferanse oppstår når beløpet i norske kroner endrer seg fordi valutakursen har endret seg fra fakturaen ble bokført til den ble betalt. Dette føres som valutagevinst eller valutatap.

Et bankgebyr oppstår når banken eller betalingsformidleren trekker et gebyr for betalingen. Dette er ikke valutagevinst eller valutatap, selv om betalingen gjelder en utenlandsk faktura. Gebyret føres normalt som en egen kostnad, for eksempel bank- og kortgebyr.

Hvilke kontoer brukes?

Relevante artikler

Valutaoppsett

Betaling i valuta

Overstyre valutakurs