Varelager er et av punktene i steg 2 i Årsavslutningen for AS. Varelager vil kun være synlig om selskapet har dette.
Hvilke felter som vises og som du må fylle ut, er avhengig av om du har ukurans eller ikke, og hvilke varetyper du har.
Hva er varelager?
Varelager er innkjøpte varer for videresalg eller råvarer som skal brukes i produksjon. Ved slutten av regnskapsåret må varelageret telles og verdsettes til det laveste av anskaffelseskost eller virkelig verdi i regnskapet. Ukurante varer er varer du ikke får solgt (og ikke får igjen anskaffelseskosten på) fordi de er ødelagte eller utdaterte. Verdi av ukurante varer må justeres til virkelig verdi i regnskapet.
Det er imidlertid en viktig forskjell mellom regnskap og skattemelding. I regnskapet kan varelagerverdien justeres ved avsetning for ukurante varer med det samme, men i skattemeldingen er det ikke åpnet for en slik avsetning og tapet kommer først når varene blir kastet eller solgt. Dette skaper en forskjell i verdien mellom regnskapet og skattemeldingen, som påvirker skatten bedriften må betale.
Varelageret deles inn i ulike varetyper i næringsspesifikasjonen til skattemeldingen:
- Råvarer og innkjøpt halvfabrikat
- Varer innkjøpt for videresalg
- Selvprodusert vare benyttet i egen produksjon (Landbruk)
- Rein, pelsdyr og pelsdyrskinn på lager (Landbruk)
Varelageret er et omløpsmiddel i balansen og verdsettes til laveste av anskaffelseskost (det bedriften har betalt for varene) og virkelig verdi (markedsverdi). Dette prinsippet, kalt laveste verdis prinsipp, skal sikre at varelageret ikke blir overvurdert.
Hva er ukurans?
Ukurans refererer til varer som har mistet verdi på grunn av skader, foreldelse, endret etterspørsel eller teknologisk utvikling. Eksempler på ukurante varer kan være:
- Elektronikk som er teknologisk utdatert
- Klær som er blitt umoderne
- Matvarer med utløpt holdbarhetsdato
Disse varene kan ikke selges til full pris eller i verste fall ikke selges i det hele tatt. Når ukurans oppdages, må varene vurderes til en lavere virkelig verdi, noe som reduserer regnskapsmessig verdi av varelageret.
Regnskapsmessig behandling av varelager og ukurans
Ved årsavslutning må varelageret telles og dokumenteres for å sikre korrekt verdsettelse i regnskapet. Varelageret verdsettes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.
- Anskaffelseskost er det bedriften har betalt for varen, inkludert frakt og andre direkte kostnader knyttet til kjøpet.
- Virkelig verdi er markedsverdien, det vil si den prisen bedriften kan forvente å selge varen for.
Hvis en vare har blitt ukurant, vil virkelig verdi være lavere enn anskaffelseskost. Da må det gjøres en avsetning for ukurante varer, slik at varelagerverdien justeres til virkelig verdi. Dette påvirker både balansen og resultatregnskapet.
- Balansen: Verdien av varelageret reduseres, noe som også reduserer verdien av omløpsmidlene og totalverdien av selskapets eiendeler.
- Resultatregnskapet: Avsetningen føres som en kostnad i resultatregnskapet, noe som reduserer bedriftens overskudd for regnskapsåret. Dette kan påvirke nøkkeltall som bruttomargin, nettoresultat og egenkapitalprosent.
Eksempel: En bedrift driver med salg av elektronikk og har innkjøpte varer for videresalg. De har 100 enheter av en vare i sitt varelager med en anskaffelseskost på 1000 kr per enhet ved varetelling per årets slutt. Grunnet teknologiske endringer er den virkelige verdien nå 600 kr per enhet. I regnskapet må varelageret justeres til den virkelige verdien. Verdien av varelageret reduseres fra 100 000 kr til 60 000 kr ved å gjøre en avsetning for ukurans på 40 000. Dette vil redusere varelagerverdien i balansen og bli en kostnad i resultatregnskapet.
Skattemessig behandling av varelager og ukurans
Det er tillatt med regnskapsmessig, men ikke skattemessig, nedskrivning av ukurante varer. Skattemessig skal varelageret alltid vurderes til anskaffelseskost og det er ikke anledning til å vurdere varene til virkelig verdi ved avsetning for ukurante varer. Skattereglene bygger på realisasjonsprinsippet: Du får ikke skattemessig fradrag for kostnader før realisasjon. Varene må selges, kasseres eller avhendes på annen måte og føres ut av lageret før det regnes som realisasjon og gir skattemessig fradrag.
Skattemessig verdi av varelageret er regnskapsmessig verdi pluss eventuell avsetning for ukurans som er gjort i regnskapet. Hvis du ikke har avsetning for ukurante varer, vil regnskapsmessig og skattemessig verdi være lik.
Den skattemessige verdien av varelageret skal rapporteres til Skatteetaten på næringsspesifikasjonen, kategorisert etter varetypene som nevnt tidligere i denne artikkelen.
I årsavslutningen blir den regnskapsmessige verdien hentet basert på SAF-T koblingene til ulike varetyper. Du må forsikre deg om at varelagerkontoene er koblet til riktige SAF-T kontoer og at du fører inn avsetningen på ukurante varer under Varelager i årsavslutningen. Årsavslutningen beregner den skattemessige verdien ved å legge innlagte verdier i steget Varelager til den regnskapsmessige verdien.
Vi fortsetter på eksempelet over: I årsavslutningen blir regnskapsmessig verdi hentet fra kontoene koblet mot SAF-T kontoene for innkjøpte varer for videresalg. Under steget Varelager velger du Ja på spørsmålet «Har selskapet avsetning for ukurante varer per 31.12.20xx?» og legger inn avsetningen for ukurante varer på 40 000 kr i feltet «Innkjøpte varer for videresalg». Systemet beregner den skattemessige verdien ved å legge sammen den regnskapsmessige verdien og avsetningen for ukurante varer. Den skattemessige verdien på 100 000 kr rapporteres på næringsspesifikasjonen til skattemeldingen og inngår som en eiendel på selskapets formue.
Midlertidig forskjell på varelager
Hvis det er avsetning for ukurante varer, vil det skape en midlertidig forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av varelageret. Forskjellen tilsvarer avsetningen for ukurante varer, siden det er avsetningen som utgjør forskjellen. Dette rapporteres som midlertidig forskjell Varebeholdning / biologiske eiendeler i næringsspesifikasjonen.
- Regnskapsmessig verdi: Varelageret blir justert til virkelig verdi (f.eks. 600 kr per enhet).
- Skattemessig verdi: Varelageret vurderes til anskaffelseskost (f.eks. 1000 kr per enhet) frem til varene selges, kasseres eller avhendes på annen måte.
Utsatt skatt og betalbar skatt
Midlertidig forskjell påvirker både utsatt skatt og betalbar skatt. Årets midlertidige forskjell på varelager blir en del av grunnlaget for utregning av utsatt skatt eller utsatt skattefordel. Endringen i midlertidig forskjell i varelager blir en del av skattegrunnlaget for utregning av betalbar skatt. Endringen i midlertidig forskjell er fjorårets midlertidige forskjell minus årets midlertidige forskjell.
Vi fortsetter på eksempelet over:
Regnskapsmessig verdi i år: 100 enheter x 600 kr = 60 000 kr
Skattemessig verdi i år: 100 enheter x 1000 kr = 100 000 kr
Midl. forskjell i år: 60 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 100 000 kr (skattemessig verdi) = -40 000 kr
Utsatt skattefordel i år: -40 000 kr x 22 % = 8 800 kr
For å kunne beregne påvirkningen av betalbar skatt må vi utvide eksempelet, da vi også trenger fjorårsverdier for å beregne den.
Regnskapsmessig verdi i fjor: 80 enheter x 800 kr = 56 000 kr
Skattemessig verdi i fjor: 80 enheter x 1000 kr = 80 000 kr
Midl. forskjell i fjor: 56 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 80 000 kr (skattemessig verdi) = -24 000 kr
Utsatt skattefordel i fjor: -24 000 kr x 22 % = -5 280
Når vi har verdiene fra i fjor kan vi finne endringen i midlertidig forskjell og beregne påvirkningen varelagerverdien har på betalbar skatt. Årets resultat før skal bli justert med endring i midlertidig forskjell og permanente forskjeller for å finne skattegrunnlaget for betalbar skatt.
Endring i midl. forskjell: -24 000 kr (midl. forskjell i fjor) - -40 000 kr (midlertidig forskjell i år) = 16 000 kr
Betalbar skatt i år: 16 000 kr (endring midl. forskjell) x 22 % = 3 520
I eksempelet vil du betale 3 520 kr mer i skatt i år, mens du har en skattefordel (en skattebesparelse frem i tid) på 5 280 kr. Dette skyldes at den skattemessige verdien av varelageret er høyere enn den regnskapsmessige verdien. Den utsatte skattefordelen blir reversert når varene enten selges til lavere pris eller kasseres, slik at den betalbare skatten vil bli mindre det året. Vi kan tenke oss at alle ukurante varer blir solgt eller kassert året etterpå, uten at du finner nye ukurante varer på lager ved varelagertelling. Da vil regnskapsmessig og skattemessig verdi på varelageret være lik, du har ingen midlertidig forskjell, og skatten påvirkes slik:
Regnskapsmessig verdi neste år: 90 enheter x 1000 kr = 90 000 kr
Skattemessig verdi neste år: 90 enheter x 1000 kr = 90 000 kr
Midlertidig forskjell neste år: 90 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 90 000 kr (skattemessig verdi) = 0 kr
Utsatt skatt: 0 kroner x 22 % = 0
Endring i midl. forskjell: -40 000 kr (midl. forskjell i år) - 0 kroner (midl. forskjell neste år) = - 40 000 kr
Betalbar skatt: - 40 000 kr x 22 % = -5 280
Når de ukurante varene tas ut av varelageret fordi de kastes eller selges, vil skattefordelen komme til nytte og redusere årets betalbare skatt.
Oppsummering
Varelager og ukurans spiller en viktig rolle i årsavslutningen, både for regnskap og skatt. Regnskapsmessig skal varelager verdsettes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, noe som kan medføre avsetning for ukurante varer. Skattemessig kan avsetningen derimot ikke fradragsføres før varene faktisk tas ut av lager, noe som skaper midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatt.
Disse midlertidige forskjellene påvirker utsatt skatt og betalbar skatt. Når varene avhendes i fremtiden, reverseres den midlertidige forskjellen, og skattekostnaden justeres deretter.
Ved korrekt behandling av varelager og ukurans sikrer man at både regnskapet gir et riktig bilde av bedriftens økonomi, og at skatteforpliktelsene blir riktig håndtert.