Eiendeler er et av understegene i steg 3 i årsavslutningen for AS. Understeget inkluderer også gevinst- og tapskonto.
Alle eiendeler må registreres i systemets eiendelsregister for korrekt rapportering av skattemessige verdier og beregning av saldoavskrivning.
Eiendeler kjøpt for bedriftens bruk med levetid over 3 år og verdi over 30 000 kr, for eksempel kontorutstyr eller maskiner, er varige driftsmidler eller anleggsmidler. Disse skal aktiveres og avskrives i regnskapet. Vanligvis brukes lineær avskrivning.
I dette understeget får du oversikt over inngående skattemessige verdier på eiendeler og gevinst- og tapskonto. Inngående skattemessige verdier hentes fra fjorårets skattemelding og skal ikke endres. Hvis tallene ikke stemmer, bør fjorårets skattemelding rettes. Hvis fjorårstall ikke ble hentet kan du legge inn skattemessige verdier på både eiendeler og gevinst- og tapskonto i dette steget.
For saldogruppe A–D (J) registrerer du én samlet skattemessig verdi per gruppe. I saldogruppe E–I må du registrere inngående verdi per enkelt eiendel. Merk at eiendeler som er kjøpt i inneværende år ikke har inngående verdi og allerede ligger i eiendelsregisteret.
Du kan endre avskrivingssats på eiendeler, sats for inntektsføring av negativ saldo på eiendeler og sats for inntekts-/fradragsføring av gevinst- og tapskonto. Avskrivinger og fradragsføring kan endres til en sats mellom 0 % og ordinær sats. Inntektsføring kan endres til en sats mellom minimum ordinær sats og 100 %.
Gevinst- og tapskonto
Gevinst- og tapskonto benyttes for å periodisere gevinster og tap ved realisasjon av enkelte driftsmidler. Ordningen gir virksomheter mulighet til å fordele beskatning eller fradrag over flere år, slik at større økonomiske engangseffekter jevnes ut.
Kontoen opprettes når en virksomhet selger eller realiserer driftsmidler og det oppstår en skattemessig gevinst eller tap. Dette kan være tilknyttet skattemessige saldogrupper som håndterer eiendom, næringsbygg, transportmidler, maskiner eller andre investeringer som benyttes i virksomheten.
For eksempel:
- Gevinst eller tap i saldogruppe E til I (skip, båter, fly, bygg og anlegg, forretningseiendommer o.l.)
- Negativ saldo i saldogruppe B (forretningsverdi/goodwill)
- Gevinst eller tap ved realisasjon av tomter og boliger
En gevinst oppstår når salgsprisen overstiger skattemessig verdi, og inntektsføres i hovedsak over flere år via gevinst- og tapskonto. Et tap oppstår når salgsprisen er lavere enn skattemessig verdi, og føres på tilsvarende måte over flere år.
Ved realisasjon av driftsmidler i et aksjeselskap føres hele gevinsten eller tapet inn på en gevinst- og tapskonto. Saldoen justeres årlig med et tillegg eller fradrag på årets saldo med 20 %. Er saldoen 30 000 kr eller lavere for 2025, kan hele beløpet beskattes i sin helhet.
Positiv saldo skal inntektsføres med minst 20 %, mens negativ saldo skal fradragsføres med inntil 20 %. Det er til enhver tid de gjeldende skattesatser som gjelder, og satsene kan endre seg i forbindelse med statsbudsjettet.
Det finnes en rekke særregler og unntak for for behandling rundt gevinst- og tapskonto. For eksempel skal foretak som driver flere atskilte virksomheter, føre en gevinst- og tapskonto for hver virksomhet. I tillegg er det egne regler ved opphør av virksomhet, og regler som gjelder driftsmidler utenfor egen virksomhet og næring. Dette krever inngående kunnskap om regelverket for korrekt behandling.
Ved realisasjon av driftsmidler utenfor virksomheten som ikke kan avskrives etter saldoreglene, skal gevinst eller tap ikke overføres til gevinst- og tapskonto, men skattelegges eller fradragsføres i realisasjonsåret. Dette kan for eksempel være en tomt som skal selges under avskrivbar bygning. Ved realisasjon av avskrivbar bygning med tomt utenfor virksomhet må vederlaget deles, slik at bare bygningens gevinst eller tap overføres til gevinst- og tapskonto.
Når det gjelder driftsmidler innenfor virksomhet er det også unntak for realisasjon av driftsmidler som ikke følger saldoreglene.
For eksempel:
- Direkte kostnadsførte driftsmidler i anskaffelsesåret
- Driftsmidler som avskrives lineært
- Ikke avskrivbare driftsmidler
Fordeler og ulemper
Generelt vil en gevinst- og tapskonto åpne for både fordeler og ulemper.
- Skattemessig fleksibilitet: Bedrifter kan fordele skattebelastningen over flere år, noe som kan bedre likviditet.
- Bindinger: Virksomheten må følge reglene for årlig inntekts- og fradragsføring, som kan redusere fleksibiliteten dersom økonomiske forhold endrer seg.
- G&T-konto gir en utjevning av resultater: Store engangsgevinster eller tap kan fordeles over tid, slik at utslagene på skatt og resultater tilsvarende jevnes ut.
- Tidsbegrensninger: Selv om saldoen kan føres over flere år, må minst 20 % tas til inntekt årlig og motsatt maksimalt 20 % kan fradragsføres. Dette begrenser muligheten til å utsette effekten over lang tid.
- Bedre planlegging: Ordningen gir virksomheten mulighet til å kunne planlegge skatt og fradrag på en måte som er gunstig for driften.
- Det må administreres: Føring av gevinst- og tapskonto krever korrekt regnskapsmessig og skattemessig behandling. Samtidig krever ordningen nøyaktig regnskapsføring og forståelse av regelverket for å unngå feil.
Gevinst- og tapskonto i årsavslutning for AS
I regnskapet til et AS vil en gevinst- og tapskonto ikke være bokført siden det er tatt hensyn til i det året gevinst og tapet oppsto. I enkeltmannsforetak vil derimot gevinst- og tapskonto saldo vises i balansen fra år til år.
Eksempel: En bedrift har kjøpt og solgt et forretningsbygg i næring i samme år 2024 og fikk ett skattemessig tap på kr 100 000. Forretningsbygget registreres som solgt i systemets eiendelsregister og det skattemessige tapet vil automatisk overføres til gevinst- og tapskonto med saldo 100 000 kr og avskrives med sats 20 % etter gjeldende regler. Gevinst- og tapskonto inngår således i beregningene av midlertidige forskjeller og påvirker grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel.
Om forretningsbygget ble kjøpt og solgt i ett tidligere år vil saldo på gevinst- og taps konto kunne hentes inn ferdig fylt ut forslag hentet fra fjorårets næringsspesifikasjon.